I LOVE TORONTO

bilde-torontobloggIkke et vondt ord om Trondheim, men i disse dager svermer jeg for en annen herlig by på T: Toronto.

For andre år på rad har kollegaen min, Catherine og jeg, tatt turen til Toronto internasjonale filmfestival. I en uke er dagene fullpakket med filmer fra hele verden. Dette er en av de største og viktigste festivalene som vi henter film fra. Her er det ofte premierer  – på alt fra de største amerikanske filmene til små og større filmer fra fjerne og nære steder. Blant årets snakkiser finner vi også nordiske filmer – som blant annet den islandsk/danske filmen Heartstone – men de fleste av disse har jeg fortsatt igjen på lista mi å få sett.

Dag tre har jeg vært innom Frankrike,  Island, Storbritannia, Japan, Kina, Filippinene, Palestina, USA og Canada i filmform. Noe som er fascinerende, er at det er stadig flere skandinaviske regissører og skuespillere også i de internasjonale filmene, så i blant føler vi litt ekstra eierskap til dem. Jeg smiler litt bredere når folk i salen ler fordi karakterene bryter ut i sitt eget språk når de blir sinte – jeg forstår jo dansk bannskap helt ordrett og får litt ekstra bonus for penga der.

Andre ganger setter jeg meg i salen og innstiller meg på at «her er jeg helt fremmedkulturell». Stilt overfor en kinesisk mysteriefortelling er jeg totalt blank, men blir likevel sittende de nesten tre timene filmen varer fordi jeg blir så fascinert av landskapene og skuespillerne. På akkurat denne filmen var det mange som ga seg, men likevel har den festet seg. Kanskje får den en sjanse på Kosmorama, kanskje ikke. Vi får vurdere det i den store helheten.

Utover jakten på filmene er det de praktiske tingene som står i høysete når en er så lenge på festival: Hvordan kler du deg når sola varmer opp mot 30 ute og filmsalene har aircondition som gjør lokalene kalde som…? Hvor langt er det fra hotellet til festivalen –for gnagsår er no-go. Når må du stille deg i kø for å rekke akkurat den filmen du har sikta deg ut? I løpet av disse dagene har vi både opplevd å måtte snu og finne en annen film eller pusta lettet ut fordi vi kom inn. Kollegaen min sendte sms fra en kø hun stod i om tilløp til slåssing om de siste setene. Andre ganger kommer du inn i en sal og kan sitte hvor du vil – da blir du alltid nysgjerrig på om det er du, eller de som stod i den lange køa på den andre salen som får best opplevelse.

Festivaler er, uansett hvor mye film du har sett, mange overraskelser, noen oppturer og noen nedturer. I går hadde jeg sett mange triste filmer, da hjalp det godt at Catherine kom oppglødd til middag etter en skikkelig feelgood.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s