Det er ikke alltid det går som man planlegger i Cannes, rettelse, det er sjelden det går som man planlegger i Cannes. Ting skjer og planer endres. I går ble en slik dag, en typisk dag på jobb i Cannes.
Etter å ha sett 3 filmer på rappen og skippet lunsj, men deltatt på presentasjon av nordiske filmfestivaler på den skandinaviske standen fant jeg tid til å spise middag med Mr. Espen «kjernen» Viken. Normalt står vi sammen på Øvre Øst når Rosenborg spiller og synger oss hese. Nå er han i Cannes på ferie og vi skal ta oss en pizza sammen. Min plan er å se film igjen i 20.00 tiden.
En hyggelig middag trekker ut og mine bordvenner skal på stranden og se PURPLE RAIN. Da er det jeg får den gode ideen, skippe filmen kl. 20.00, bli med på stranden for å se PURPLE RAIN isteden. Ikke det at det er viktig for meg å se filmen igjen, MEN jeg kan blogge og ta noen flotte bilder av kinoen på stranden i Cannes, skrive om filmen og reklamere for den visningen Kosmorama og Cinemateket ska ha i Trondheim 25. mai. Det er altså ikke bare vi i Kosmorama som har tenkt den samme tanken – å hedre Prince med å vise filmen PURPLE RAIN.
Men så er det dette med utekino og vær. Vi har opplevd både det ene og det andre i Trondheim og flere ganger har lerret og forstilling blåst bort. I går blåste det skarpt i Cannes også så forestillingen ble dessverre avlyst.
Da mistet jeg den filmen jeg i utgangspunktet tenkte å se, det ble ikke noen flotte PURPLE RAIN bilder å bruke i bloggen, da er det ikke så mye mer å gjøre enn å gå på bar. Mr. Espen «kjernen» Viken er ikke vond å be og en hyggelig amerikaner som står alene foran oss som vi spør om hva klokka er blir med.
Det er da Cannes viser seg fra sitt sanne jeg. Amerikaneren viser seg å være en sammensatt type. Levde på gata en god stund og ble vervet til hæren og tjenestegjorde i Irak. Vel hjemme brukte han tjenestetiden som brekkstang for å komme inn på diverse skoler og begynte å studere. Han ble arkeolog og endte av alle ting opp i Finland hvor han bodde i 12 år, store deler i nord. Der prøvde han seg i perioder som reingjeter og en kort periode på fiskemottak i Båtsfjord.
Og nå var han blitt produsent i filmbransjen. Vi kunne konstatere at han var full av selvopplevde røverhistorier, nok til en mengde spillefilmer.
Så helt til slutt til poenget. Trevor Doyle, som den hyggelige amerikaneren heter, har nemlig vært med på å produsere RENDEL, en amerikansk/finsk skrekkfilmkomedie som Espen «kjernen» Viken – av alle – visste om. Vi ble invitert til finsk mottagelse for filmen den 15.mai. Finske mottagelser i Cannes vet jeg av erfaring kan bli interessante saker.
Så kanskje har kjeden av tilfeldigheter og det faktum at ingen ting gikk som planlagt skaffet oss en film og en interessant gjest til Kosmorama neste år. Det er slike ting som hender i Cannes.
Isteden for fine bilder av PURPLE RAIN på stranda fikk jeg dog knipset et filmrelatert bilde. En sandkunstner hadde i løpet av natten lagd en flott ANGRY BIRDS skulptur.
Kosmorama 