Olas filmblogg

Hver fredag blogger filmsjef Ola om film. Denne fredagen gir han en sniktitt i årets Kosmoramaprogram. 
Mai 1945. Krigen er over, rollene byttet om. De tyske overherrene er blitt danskenes krigsfanger. Og fem års oppdemmet sinne og aggresjon går ut over tilfeldige tyske krigsfanger.
150800_Under_Sandet

UNDER SANDET en vellykket og viktig filmfortelling. Skuespillere, foto, variasjon mellom nærhet, tetthet og avstand, rytme, intensitet, nerve, empati; alt er så fint spilt ut og flettet sammen.
Historien handler om unge tyske krigsfanger som settes til den livsfarlige jobben å rydde de danske strendene for miner. UNDER SANDET tar tak i en del av den nære historien i vårt naboland man ikke har turt eller villet snakke høyt om før nå. 70 år etter at disse handlingene skjedde i virkeligheten.
De danske vestvendte sandstrendene var et av de tettest minelagte områdene i hele Europa da krigen sluttet i maidagene i 1945. Tyskerene visste at en invasjon skulle komme, men ikke hvor. De danske strendene utgjorde en naturlig «trussel» mye nærmere Tyskland enn strendene i Normandie hvor invasjonen faktisk kom. Tanken om at de som plasserte dem der også må ta ansvar for å fjerne dem er ikke ulogisk. Men resultatet ble at ca. 2.000 tyske krigsfanger ble satt til å gjøre jobben. En livsfarlig jobb som krever tung faglig ekspertise. «Soldatene», mange av dem unge gutter i 15-20 årsalderen som aldri hadde sett en mine fikk et kjapt kurs og så sendt ut på strendene for å rydde. Ca. 300 døde og 500 ble såret – ikke langt unna et tapstall på 50%. Høyere enn noen hæravdeling i strid.
11856397_502341476587213_2947188912623373242_o
Filmen er en utrolig sterk historie om den voldsomme sersjanten som har en tropp unge tyske gutter han kunne vært faren til. Men det er her det empatiske spillet ligger. I forholdet mellom sersjant Rasmussen og guttene. Han, som oss, blir glad i guttene etterhvert som vi blir kjent med dem.
Det politiske kruttet i denne filmen ligger i at den viser en del av vår nære historie, i et land og en kultur vi vil definere som lik vår egen kunne denne bruken av mennesker og inhumane praksisen skje uten særlige motforestillinger. Man kan på en måte skjønne at det har vært et fortiet kapittel også. Når historien nå da er åpnet opp for oss, hva er det da vi kan lære av den, i dag? På det spørsmålet finnes det sikkert mange svar, men det viktigste er at det er ikke så stor forskjell på folk, staters og systemers evne til å begå det vi kan kalle forbrytelser mot menneskeheten. Vi har en tendens, her oppe i det siviliserte Skandinavia å tenke at statlig og strukturell vold skjer i mindre utviklede land, i kulturer med tradisjon for mer temperatur og hissighet, på balkan, i øst-europa, i Irland, i Midt-Østen, i Afrika og Latin-Amerika. Folka der nede er litt sånn!
La UNDER SANDET først og fremst bli en sterk, rørende og empatisk filmopplevelse, men ikke slipp tak i tanken om at vi er litt sånn vi også!
I artikkel 32 i Genèvekonvensjonen heter det at «Det er forbudt å bruke krigsfanger til skadelige eller farlige arbeider». I Finnmark ble også tyske krigsfanger satt til å rydde miner etter krigen. 275 ble drept og 392 ble såret i arbeidet. «For oss i dag oppleves det som temmelig barskt. Jeg tror kanskje at Forsvaret ikke ser tilbake på det med en spesiell stolthet» sa historiker Hans Fredrik Dahl til VG i en artikkel i 2011.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s