Olas filmblogg

ettore-scola__130819104159
Ettore Scola
Ettore Scola er død. Lenge leve Ettore Scola.
Den italienske mesterregissøren døde 19. januar. Jeg tillater meg en litt personlig utgave av denne bloggen. Han var en helt spesiell regissør, både intellektuell og folkelig, om ikke samtidig så i hvert fall annenhver gang.

EN SPESIELL DAG (Una giornata particolare 1977) 
14-En-spesiell-dag
En spesiell dag (Una giornata particolare 1977)
EN SPESIELL DAG (Una giornata particolare 1977) med Sophia Loren og Marcello Mastroianni er en helt spesiell film. Det må være en av verdens beste filmer. Et kammerspill, mens hele resten av Roma er ute i gatene og feirer Mussolinis marsj mot Roma møtes Loren og Mastroianni i en tom gigantisk bygård, på taket, mellom hvite laken. Det er så estetisk, så sensuelt, vakkert og sårt. Sophia Loren viser knapt en flik av en skulder og det er vel fysisk kontakt, men først og fremst tonnevis at tilbakeholdenhet og innestengt frustrasjon, begjær blir vel å ta for sterkt i, og det kan være mange grunner til at det ikke blir noe mellom mann og kvinne.
VI SOM ELSKET HVERANDRE SÅ HØYT (C’eravamo tanto amati 1974) må være en av filmhistoriens vakreste filmtitler. En ny kjærlighetshistorie med to andre skuespillere Scola ofte brukte, Stefania Sandrelli og Vittorio Gassmann.
Scola elsket filmer med store familiesammenkomster, han behersket store tablåer med mange kryssende roller og relasjoner – og han elsket å lage film rundt måltidet, praten, de sosiale menneskene.
FAMILIEN (La Famiglia 1987)
315.A-Família-1987
Familien (La Famiglia 1987)
TERRASSEN (La terrazza 1980) og LA CENA – MIDDAG PÅ ITALIENSK (La cena 1998) er typiske eksempler på dette, men kanskje en av de beste er FAMILIEN (La Famiglia 1987). Handlingen spenner over 80 år fra 1906 til hovedpersonens 80-årsdag. Igjen med Vittorio Gassman og Stefania Sandrelli. En av de flotteste scenene jeg kan minnes fra filmhistorien finner vi her. Den voksne mannen står på utsiden av soverommet til kvinnen han alltid har elsket. Lyset strømmer ut av sprekken under døren. Hun merker at han står der, han tør ikke banke eller gå inn. Hun slår av lyset. Han tolker det som et tegn på at hun vil være i fred. Han går slukøret nedover gangen. Vi får ikke vite om hun egentlig ønsket at han skulle komme inn. Enkelte regissørers evne til å fange livets store hendelser i de små øyeblikkene er for meg personlig den viktigtse grunnen til at jeg fremdeles elsker film.
LIDENSKAP (Passione d’amore 1981) er om en ung og kjekk offiser som i 1860-årene sendes ut til en miltær utpost. Der kommer han etterhvert i kontakt med Fosca, en ung kvinne som både er stygg og litt gal. Det er fascinerende at Scola klarer å få oss til å kjøpe at den unge kjekkasen roter seg inn i et forhold til denne merkelige kvinnen når vi kjenner godt til hans yndige kone der hjemme.
KAPTEIN FRACASSAS REISE (Il viaggio de Capitan Fracassa 1990)
viaggio_di_capitan
Jeg kunne holdt på i timesvis, men må nevne KAPTEIN FRACASSAS REISE (Il viaggio de Capitan Fracassa 1990) til slutt. En film som gjorde uslettelig inntrykk da den kom. Vincent Perez, Massimo Troisi og den gang de unge skjønnhetene Emmanuelle Béart og Ornella Muti er et vidunderlig ensemble. Osv. Osv. Osv.
Da har jeg ikke engang nevnt filmer som TARVELIGE, HESLIGE, VEMMELIGE (1976), NATTEN I VARENNES (1982), LE BAL (1983) og SPLENDOR (1989).
Helt personlig vil jeg påstå at jeg holder Ettore Scola for å være på listen over de fem viktigste regissørene i filmhistorien. For å ære Scola og samtidig vri dette til å bli en blogg om film og Kosmorama vil jeg løfte frem en film du kan se på Kosmorama i mars som kan sies å være i Scolas ånd!
SCOLA INSPIRASJON PÅ KOSMORAMA
AMAMA_35
AMAMA – WHEN A TREE FALLS kunne vært laget av Scola. En datter har kommet i konflikt med sin far, ødelagt en viktig fysisk gjenstand med stor familiesymbolikk før hun stryker på dør, drar tilbake til leiligheten sin i byen og har ingen intensjoner om å ta kontakt med far og mor på gården igjen. Utspillet ligger hos faren, det er han som må ta initiativ til å bryte isen, det er han som har nøkkelen, det er han som er kilden til problemene, stabukken. Hvordan denne gjenforeningen gjøres er så filmatisk enkelt, så ekte og riktig – scenen fanger de virkelig store menneskelige spørsmålene i et lite øyeblikk. Vakkert – akkurat som nås Scola var på sitt beste.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s