Festivalblogg: Verden sett fra DOX

Kosmorama har vært på filmjakt i Danmark! CPH:DOX er en av verdens største og mest interessante dokumentarfilmfestivaler, så her skulle sjansene for fangst være gode. Et besøk på CPH:DOX medfører alltid svært inspirerende opplevelser både i kinosalene og i København by. CPH:DOX tar hele byen i bruk, og selv uten måleinstrumenter blir det fort noen kilometers marsj langs gatene før oppholdet er over (note to self: leie en sykkel neste gang?).

CPH: DOX har ord på seg for å være en grense- og sjangersprengende festival, og det er deres grunnholdning å alltid utfordre definisjonen av hva dokumentar(film) er. Derfor er festivalprogrammet her utrolig mangfoldig, fra de tradisjonelle journalistiske dokumentarene til de ekstremt personlige, eksperimentelle og fiksjonaliserte uttrykkene.

Det aller fineste med å se film på festival er opplevelsen av at filmene «snakker til hverandre», at det er en sammenheng og en kommunikasjon mellom dem som gjør at filmopplevelsen styrkes og at man får økt innsikt i saker og ting. Dette skjer stadig vekk på CPH:DOX, der i utgangspunktet svært forskjellige filmer får et overraskende og tankevekkende samspill. The Amina Profile, for eksempel, handler om hva internett har gitt oss – på godt og vondt. Den handler om bloggen «A Gay Girl in Damascus» og den påvirkningen den og dens forfatter hadde på livene til ekte mennesker, og hvilken rolle den spilte i opposisjonskampen i Syria like før krigen brøt ut. Men det den også forteller om, er internettets gjennomgående falskhet. Du kan være hvem som helst, når som helst, og utgi deg for å være – for eksempel – ei homofil jente i Damaskus, når du i virkeligheten egentlig er… noe helt annet.

Spørsmålet blir da, blant annet, hvordan vi har klart å oppnå denne medieteknologiske virkeligheten, som gjør at vi alltid kan se hverandre, alltid kan være i kontakt, alltid online. I direkte respons til The Amina Profile kommer filmen Dreams Rewired. Den handler om den aller spedeste barndommen til vår tids mediesamfunn, og den tar i bruk gamle stumfilmklipp, newsreels, eksperimentfilmer og animasjoner for å vise hvordan oppfinnelser som radio, telefon, film og fjernsyn grep inn i samfunnslivet og privatsfæren og la grunnlaget for dagens hypermediaverden. Stikkordet er selvfølgelig kommunikasjon, og demokratiseringen og tilgjengeliggjøringen av teknologi og kommunikasjonsmidler. Disse kan nå brukes til løgn og bedrag, men også til oppstand mot undertrykkende regimer. Tenk den arabiske våren, de folkegenererte oppstandene som drev seg selv framover – og fikk verdenssamfunnet med seg – blant annet gjennom utstrakt bruk av sosiale medier.

Kommunikasjon er livsviktig for folk på flukt. Jeg har aldri vært nødt til å rømme fra krig, men jeg kan forestille meg at en smarttelefon er et ekstremt verdifullt redskap å bære på, når du har måttet forlate alt annet du eier og har. I Norge tenker folk – også de som bestemmer over oss – at flyktningene har det alt for bra, når de kommer til Norge med en ganske ny iPhone i lomma. For ikke å snakke om når de krever bedre internett i asylmottakene. Det går an å gjøre seg noen tanker om dette, sett i sammenheng, når man er på filmfestival i fredens del av verden. Vi krever konstant kommunikasjon, både av nødvendighet og for den rene nytelsens skyld. Det er vår rett, så hvorfor skulle det ikke være retten til de som har måttet forlate alt?

CPH:DOX pågår i Købehavn 5.-15. november.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s