Filmfredag: DHEEPAN, gullpalmevinneren fra Cannes i vår, den viktigste kinopremieren på lenge

Filmfredag 6.november

DHEEPAN, gullpalmevinneren fra Cannes i vår hadde premiere på norske kinoer nå på fredag. Foruten å være en knakende god film tar den tak i den høyaktuelle politiske situasjonen som strømmen av flyktninger skaper over hele Europa.

47750360.cached

Men først til et par høyaktuelle saker. Den store internasjonale flyktningekrisen har også nådd Norge. De siste månedene har tusener på tusener flyktninger banket på våre dører for å søke om asyl. Vårens krangel om 8.000 eller 10.000 kvoteflyktninger over flere år, blir litt underlig når vi nå må finne husly og vurdere søknaden til 3-4 ganger så mange, bare i løpet av noen måneder. Det blir utfordrende, nøden er stor og volumet på krisen er voldsom. Hørte nettopp på radioen at søsken, som har klart å holde sammen på farefull og strabasiøs flukt fra Syria gjennom hele Europa, splittes opp når de kommer til Norge. Man trenger ikke hovedfag i hverken psykologi eller sosiologi, eller sett mange empatiske filmer for den saks skyld, for å forstå at vi her må forholde oss til menneskeskjebner av dimensjoner vi har vondt for å ta inn over oss.

Da er det lov å bli opprørt når Sylvi Listhaug på et slags alvor hevder at godhetstyranniet rir Norge, og når Peter N. Myhre går i strupen på Carpe Diem, og sier at deres siste låt er svineri bygget på hat. Interessant ettersom tekstene tar utgangspunkt i den hatefulle delen av det som florerer på nettet. Myhre sier også at dette ikke er musikk, men politikk, og gud forby – musikere som også mener noe vil han ikke ha, i hvert fall de som ikke mener det samme som han.

Dette fører oss over til dagens filmpremiere. DHEEPAN av den franske regissøren Jaques Audiard . Han vant gullpalmen fordi DHEEPAN er en knakede god film. En sterk fortelling, glimrende fortalt, stram regi, formmessig strøken – og i tillegg er den engasjerende og spennende. DHEEPAN en historie om ekte folk, selv om de selvsagt er oppdiktet, en fiksjon, fri fantasi – og dessverre Peter N. Myhre, den er som tekstene til Carpe Diem veldig politisk.

Dheepan er en tamilsk soldat som hopper av borgerkrigen på Sri Lanka. Han går under jorden og prøver å komme seg vekk. Løsningen er at han kjøper seg en ny familie. En kvinne i en like håpløs situasjon, og en ung jente som har mistet hele familien sin i borgerkrigen blir Dheepans nye familie. Disse tre skrus kunstig og falskt sammen av menneskesmuglere, og gis en ny identitet som sikrer dem asyl i Frankrike. Juks fra ende til annen, men i desperasjon griper de muligheten og spiller skuespill som en lykkelig familie; far, mor og datter.

o-DHEEPAN-facebook

Mesteparten av filmen handler om denne familiens hverdagslige slit for å tilpasse seg og bli integrert i det franske samfunnet. Det er ikke enkelt å tilpasse seg. De må prøve å begynne et nytt liv, fungere, skaffe seg jobb, bygge en fremtid. Dheepan må i tillegg rydde vekk demonene og fortiden som geriljasoldat.

Oppturer og nedturer kommer, de finner sakte men sikkert en ordning som gjør at livet blir bedre og fremtiden litt lysere, men, men, men. Fortiden blir aldri borte, den lurer i buskene og Dheepan presses inn i roller og relasjoner som sakte men sikkert vikler han inn i en voldsspiral hvor soldaterfaringene etterhvert skal komme godt med.

Filmens fremste styrke, i tillegg til at den isolert sett er en god film, er at den forteller så tett, sårt og troverdig historien til noen få enkeltskjebner. Den forteller ikke den store historien om de tusentallige syriske flyktningene som strømmer inn over de europeiske grensene. Den forteller 1 / 100.000 – del av alle de hjerteskjærende historiene.

Den viser hvordan mennesker i desperate situasjoner gjør desperate ting. Hvordan det å jukse med identiteten din, når du blir fortalt at det er det du må gjøre for å få sjansen, er en liten og nødvendig forbrytelse for den det gjelder. Sett fra en vest-europeisk rettsstats juridiske perspektiv er det en grov forseelse. I hvilken grad det er riktig å sende folk tilbake om slike forhold oppdages skal vi la ligge her. Det at mange dømmes etisk og moralsk på grunn av slike episoder som beskrives i Dheepan, og lignende saker derimot viser en vestlig verden som ikke har forstått det desperate alvoret i situasjonen.

Helgens mest interessante kinopremiere, gullpalmevinneren DHEEPAN av franskmannen Jaques Audiard er en sterkt politisk film, men den er ikke partipolitisk, den er først og fremst politisk ved å være humanistisk.

Derfor er også film, musikk, litteratur, kunsten, ja livet selv politisk. Det er bare i autoritære regimer som Nord-Korea at det ikke er slik. Når Peter N. Myhre får tenkt seg om, tror jeg nok også at han vil verdsette Carpe Diem og Jaques Audiard som viktige premissleverandører for et levende demokrati, selv om de begge er grunnleggende og voldsomt uenig med Myhre og kumpaner i sak.

Gå og se DHEEPAN på kino, la deg engasjere til å bidra konstruktivt i debatten rundt flyktningekrisen. Det kan godt tenkes at filmen provoserer både til høyre og venstre, men det tåler vi, vi som eventuelt ikke har større problemer enn det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s