Göteborg IFF 29.01-30.01

klumpfisken

Etter et par fullpakkede dager i Göteborg kan det rapporteres om mye film, snø og kald vind, og møter med mange fine folk. De fleste av disse fine folkene er det ypperste av norske filmtalenter, som GIFF er framsynte nok til å invitere ned for å delta i talentprogrammet Nordic Film Lab, for at de skal få knytte kontakter og få presentere sine spennende prosjekter for de internasjonale bransjedeltakerne på festivalen. Kosmorama-vennen Iram Haq er her med nytt prosjekt, og hun har jo også Jeg er din GIFFs hovedkonkurranse (vi krysser fingrene så hardt vi bare kan!). Ellers har vi møtt Emil Trier, Gunhild Enger, Aasne Vaa Greibrokk, Izer Aliu, Elisabeth Kvithyll, Isak Eymundsson og Jørn Utkilen, navn som kommer til å sette spor etter seg i toppen av norsk film med det aller første.

Men så ses det også film. Danske Søren Balle spillefilmdebuterer med Klumpfisken, og det har blitt en nydelig og finstemt relasjonshistorie om en fisker som sliter hardt med å få endene til å møtes og som motvillig lar en biolog på forskeroppdrag mønstre på sjarken. Sensitivt og humoristisk, men her er det ingen som «spiller komedie». Både hoved- og bikarakterer meisles ut med alvor og respekt, og troverdigheten i miljøskildringen er det ingen ting å si på.

Mer spektakulært anlagt er Tarik Salehs nye thriller Tommy. Stjerneskuespilleren Ola Rapace (kjent fra Iram Haqs Jeg er din, og påtruffet på fest i går…) får famstille en ikke akkurat ufeilbarlig gangster, og han gjør det godt. Likevel er han i skyggen av Moa Gammel, som bærer filmen i en gjennomgående sterk rolle som Estelle, forbryterfruen som vender tilbake for å kreve sin og ektemannen Tommys andel av et stort ransutbytte. Estelle kommer alene, men det er varselet om Tommys hjemkomst som er den store trusselen for de involverte. Spørsmålet er bare når og hvordan han kommer. Det er det bare Estelle som vet.

Så ja, noen av forhåndsfavorittene innfrir helt og tildels, i siste kategori Concrete Night av finske Pirjo Honkasalo, en av de mest interessante og kompromissløse regissørene fra tangolandet de siste ti årene. Filmen hennes er en bekmørk estetisk nytelse som det er vanskelig å forholde seg til. Islandske Metalhead faller dessverre igjennom, den finner aldri sin retning og mislykkes i å skape reelt troverdig engasjement rundt hovedpersonen.

Noe ikkenordisk har det også blitt tid til, og hatten løtfes til den lille palestinske perlen Giraffada, mens Shane Carruths mye omtalte Upstream Color skal ha for ambisjoner (og pretensjoner, som helt klart kan være en god ting), om ikke så mye for dens originalitet. Carruth er dog et særegent multitalent som godt kan få mulighet til å bruke litt mindre enn ni år mellom filmene sine heretter.

Still from Upstream Color, which premieres at the 2013 Sundance film festival

Advertisements

One thought on “Göteborg IFF 29.01-30.01

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s