Viva la Mexico

Mexico er den suverene vinneren på Ventana Sur. Mexikansk film har vært i støtet i mange år, men at nesten alle filmene det er verdt å skrive hjem om herfra er fra Mexico er litt i overkant. Det gir definitivt mening å snakke om en Mexikansk bølge på 2010-tallet. Og når de nå først er i stimen kan vi forvente mye spennende derfra i mange år fremover.

index

THE EMPTY HOURS / LAS HORAS MUERTAS

Aaron Fernandez Lesur

En ung gutt stepper inn som ansvarlig for onkelens hotell når denne må til en større helseundersøkelse. Hotellet er av den litt ”på kanten typen” hvor par kommer noen timer for litt sengehygge. Filmen spekulerer ikke i dette mer enn absolutt nødvendig. Filmen skildrer de tomme timene hvor ingen ting skjer, eller dødtiden som stemmer mer med den spanske tittelen.

Vi blir også kjent med en voksen kvinne som bruker hotellet flittig sammen kjæresten sin. Han har imidlertid en tendens til å enten komme for sent eller ikke dukke opp i det hele tatt. Det bør ikke komme som noen bombe at filmen etter hvert handler om de to, den svært unge gutten og den svært tiltrekkende mye eldre kvinnen.

Forholdet mellom dem skildres med humor, varme og respekt – og vi føler med deres lengsel etter omsorg og kontakt.

Det er filmens dvelende skildring av dødtiden mellom de viktige begivenhetene som gir den både styrke, intimitet, nærhet og varme til karakterene.

Filmen er Aaron Fernández Lesurs andre film. Vårt tips er at det kommer mye mer fra den kanten i de kommende årene.

theamazingcatfish_01

THE AMAZING CATFISH / LOS INSOLITOS PECES GATO

Claudia Sainte Luce

En ung kvinne havner på sykehus med blindtarmbetennelse. I nabosengen ligger en Aidssyk alenemor med sine fire barn, med stor aldersspredning, virrende rundt seg. Den unge kvinnen blir for å si det kort adoptert inn i familien, både fordi hun bidrar med omsorg, men kanskje likeså mye for sin egen del, fordi hun savner en familie å tilhøre.

Filmen er litt tung i starten hvor enkelte av karakterene er like irriterende som sjarmerende, men den vokser og vokser jevnt og trutt. Til slutt er det et ensemble som tar luften ut av deg. Selv om det langt far er noen feel-good film er det varme og gode følelser du sitter igjen med til slutt.

 

JOSE LUIS VALLE

Har ikke laget mindre enn to filmer i 2013. Om Aaron Fernandez og Claudia Sainte Luce er gode filmskapere og filmfortellere er Jose Luis Valle i tillegg til en mann med ambisjoner innen både fortellerkunst og mer abstrakt filmkunst. Han er hva man gjerne kaller kompromissløs i sin dvelende stil. Noe som oppfattes som modig og positivt for mange, men sannsynligvis synonymt med kjedelig for de fleste. For dette er Slow Cinema:

THE SEARCHERS / LAS BUSQUEDAS

Handlingen kan komprimeres ned til noen få setninger og vi skal derfor la være å røpe noe som helst. Det er noen overraskende vendinger her som er ment for seeren å  få i fleisen. Det er sort/hvitt, nedstrippet, svært enkle men dog poetiske bilder. Scenene henger så lenge at man har god tid til å tenke. Ikke sjelden opplevde jeg i løpet av filmen at man vet hvilket klipp som må bli det neste – det er så logisk og riktig. Det er også befriende at han tør la bildene fortelle mye av karakterenes emosjonelle tilstand.

WORKERS

Litt mer komplisert historie enn i THE SEARCHERS, men også her er billedspråket veldig enkelt, tydelig og filmskaperen stoler på det i fortellingen. Filmen har nok et tydeligere samfunnsengasjement. Der hvor THE SEARCHERS først og fremst er en historie om to individer er de to individene i WORKERS satt mer inn i en større sammenheng. Filmen skildrer den voksne mannen som opplever å bli gjort til ingen ting den dagen han forlater arbeidsplassen for godt, og hushjelpen til den styrtrike eldre kvinnen som oppdager at hunden hun har ansvar for arver hele formuen og blir mye mer velstående enn hun noen gang kan drømme om å bli. Også her velger jeg å ikke avsløre mer av handlingen da det vil ødelegge mye av opplevelsen.

For, og da er vi kommet til konklusjonen, alle disse fore filmene fortjener et publikum i Norge. Alle fire er mer enn hyperaktuelle for Kosmorama og spesielt THE EMPTY HOURS og THE AMAZING CATFISH fortjener også et liv på norske kinoer. Det er vel ingen overraskelse ut i fra beskrivelsene at de ikke vil komme til å danke ut HOBITTEN og HUNGER GAMES på listen over de best besøkte filmene, men om det hadde vært mulig å måle styrken på en filmopplevelse og dens varighet i kinogjengerens bevissthet ville vi hatt to nye faktorer som hadde brakt alle disse fire Mexikanske filmene høyt opp på poenglistene.

Det er mange som gleder seg til Kosmorama allerede – vi ses 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s