Programsjefens filmblogg uke 40

Programsjefens filmblogg Uke 40

BREV TIL KONGEN (Hisham Zaman – Norge 2014)
Karakter 7,7
Det er kanskje litt tidlig å snakke høyt om Hishams nyeste film enda, men siden det er positivt mye godt i vente skader det vel ikke med litt framsnakk. Hishams beste og viktigste film så langt.

STOP THE POUNDING HEART (Roberto Minervini – USA, Belgia, Italia 2013)
Karakter 7,0
Fascinerende og utrolig stillestående film fra årets Cannesfestival. Svært dokumentarisk preg fra landsbygda i Texas. Blant skyteglade våpenelskende bønder, rodeo cowboys og sterkt troende alla amish. Et portrett av et samfunn flere galakser og utallige lysår unna vårt Skandinavia. Eksotisk og skremmende på en gang – så er det hele gjort med toleranse og respekt.

LONGWAVE / LES GRANDES ONDES (Lionel Baier – Frankrike, Sveits, Portugal – 2013)
Karakter 6,3
Denne er ment å skal være både sjarmerende og morsom. Et sveitsisk radioteam reiser til Portugal i 1973 for å lage reportasjer fra et land de ikke vet noe om. De snubler over den fredelige aprilrevolusjonen da Portugal kvittet seg med militærdiktaturet. Reportasjene de laget ble visstnok legendariske og filmen baserer seg løst (veldig løst tror jeg) på virkelige hendelser.
Den er sånn passende sjarmerende og morsom.

BREAK LOOSE / VOSMERKA (Aleksey Uchitel – Russland 2013)
Karakter 6,3
Tøffe russiske gutter med en jobb i antiterrorpolitiet driver en liten privat krig på fritiden mot en av byens mafia-oligark-forretningsmenn som bl.a driver en nattklubb de frekventerer. Filmen har trøkk og teknisk er det høyt nivå, men den blir litt likegyldig.

SACRO GRA (Gianfranco Rosi – Italia 2013)
Karakter 5,8
Årets gulløvevinner fra Venezia. Jeg nevnte i min Veneziarapport at alle de beste filmene ikke var i konkurranseprogrammet. Det er forklaringen på hvorfor denne kunne vinne hovedprisen. Tanken bak er grei nok, å portrettere motorveiringen rundt Roma med å vise tidsbilder av folkene som bor og jobber på og rundt veien. Det fungerer helt greit, men ikke noe å lage stor haloi om.

SNEAKERS / KECOVE (Ivan Vladimorov & Valeri Yordanov – Bulgaria 2011)
Karakter 5,8
En bulgarsk film om et slags anarkistisk ungdomsopprør. 6 ungdommer, tre par ender opp på den samme stranden på Svartehavskysten. De flykter alle fra hovedstaden Sofia av forskjellige grunner. De smis sammen til en gruppe med festing og selvransakelse på strendene. Prosjektet har i og for seg sin berettigelse. Godt ment og noe sjarm, men det holder ikke til at det blir en virkelig god film.

I tillegg til festivalrelevant på syn av ny film har jeg snoket og latt meg ”underholde” av andre inntrykk også:

THE INVENTION OF LYING (Ricky Gervais & Mathew Robinson – USA 2009)
Karakter 7,2
En positiv og uventet opplevelse. Ricky Gervais er den smålubbne britiske komikeren som har gjort suksess i amerikansk filmindustri. Men denne spiller han hovedrollen og deler regien. I et samfunn hvor alle er ubønnhørlig ærlige oppdager hovedpersonen hvilken makt det er i å lyve litt når alle tror at alt det du sier er 100% sant. Lun og vittig film som sparker litt både i øst og vest, mest mot religionen.

MIRAL (Julian Schnabel – USA 2010)
Karakter 6,5
Kosmorama hadde i 2009 besøk av Yasmine Al Masri (KARAMELL). Hun satt sammen med kjæresten sin i min stue og fortalte om at hun gruet seg for å reise til Israel og spille i nettopp MIRAL. Som palestinsk statsløs flyktning var hun betenkt. Kjæresten som var palestiner med Israelsk statsborgerskap mente at hun ville oppdage en ny side av staten Israel.
Kvelden ble avsluttet med at Yasmine holdt et intensivkurs i magedans for min kone og to døtre, mens jeg og kjæresten hennes så på og drakk Akevitt.
Hadde derfor i utgangspunktet store forventninger til denne da den kom i 2010, men etter litt lunken mottagelse gruet jeg meg litt til å se den. Nå er det gjort og jeg kan vel forstå at mottagelsen ble litt lunken. Selv om det er gripende og hjerteskjærende nok om palestinernes situasjon ble det litt tamt og kanskje litt for politisk korrekt.

THE HUNTING PARTY (Richard Shepard – USA 2007)
Karakter 5,7
Richard Gere spiller en journalist med en høyst privat agenda. Han vil fange den mest ettersøkte krigsforbryteren på Balkan fordi han drepte hans kjæreste under borgerkrigen i Bosnia. Suppe som tuller seg bort i genrekonvensjoner, selv om det er spenning og driv er vi vel egentlig aldri usikre underveis. Det går sp det skal i slike filmer.

STYRKE 10 FRA NAVARONE (Guy Hamilton – USA 1978)
Karakter 3,8
Det er sjelden jeg synes det er gøy å se dritfilmer, men denne var ovverraskende elendig. En ung Harrison Ford som sjelden pleier å være dårlig hjelper ikke. En ung og vakker Barbara Bach som selvsagt rekker å vise litt av kroppen (men ikke for mye) hjelper vel egentlig kun for humoren. Hvordan Alistair MacLeans normalt strenge handlingslogikk her er sølt bort i tåpelige klisjeer er nesten et studium verdt. Føler nesten at jeg er for snill når jeg gir filmen 3,8 (en svak 3’er på terningen).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s