Filmene i Venezia (Del 1)

1. Plass – Britene

Det er bare å slå det fast med det samme. Britene var suverent best i Venezia i 2013. Den filmen alle tror vinner gulløven er PHILOMENA av Stephen Frears. Filmen skal ha norsk premiere i løpet av høsten, den er dermed uaktuell både for Kosmorama og Storytelling Media – og derfor ble den nedprioritert. Om Frears skulle vinne gulløve vil det nesten å bli som et comeback for den engelske veteranen.

De to beste filmene jeg så var også britiske. STILL LIFE av italiensk fødte Uberto Pasolini var en varm, enkel og vittig fortelling om ensomhet. Mange sammenlignet det med Kaurismäki på sitt beste, men dette var lysere. Merkelig nok var ikke filmen i konkurranse for gulløven, men en skuespillerpris til Eddie Marsan er ikke umulig

LOCKE av Steven Knight var også merkelig nok utenfor konkurranse. En skuespillerpris til filmens eneste rolle Tom Hardy er ikke umulig. Ivan Locke sitter i bilen kjører og løser en serie floker i sitt profesjonelle og familiære liv med telefonen i 85 minutter. Imponerende at det kan bli spennende og stor filmkunst av slikt, men det er det.

Av de britiske filmene i konkurranse må jeg nevne Jonathan Glazers UNDER THE SKIN. Scarlett Johansson i en av sin kanskje rareste roller, men hun gjør det hun er hyret inn for – gir magi og ekstrem kvinnelig ynde til lerretet. I korthet handler det om at Scarlett lokker med seg unge ensomme menn og vi får aldri se det konkret, men ”konsumerer” dem på et vis, en etter en, gjentatte ganger. Filmen er det som på godt trøndersk ville blitt kalt ”sjitrar”. Etter en god stund brytes det monotone mønsteret og det begynner å skje ting med ”Scarlett-karakteren”. I ettertid ser jeg at Veneziakatalogen nærmest røper hele poenget og det ville ødelagt det som etter hvert faktisk ble en positiv overraskende opplevelse. MEN hva gjør denne filmen i hovedkonkurransen på bekostning av de to ovenfor nevnte britiske? En strålende opplagt og smellvakker Scarlett Johansson på Lidoens røde løper! Rett og slett. Hverken mer eller mindre.
Scarlett

 

2. plass SIDDARTH (Richie Mehta) India

Endelig en fim fra India som ikke er Bollywood eller folklore, men en et sterkt samtidig mellommenneskelig drama. Et ungt foreldrepar sender sin unge sønn av gårde for at han skal jobbe på fabrikken til en fjern slektning. Gutten dukker ikke opp og hele filmen handler om hvordan de med svært begrensede ressurser prøver å finne ut hva som har skjedd. Det er en varm, men samtidig trist film. En viktig film fra India. Kanskje en film som kan fylle skoene etter SALAAM BOMBAY? Det begynner å bli noen år siden 1988 nå – sannelig på tide.

 

Delt 3. Plass mellom Tyskland og Italia

DIE FRAU DER POLIZISTEN / THE POLICE OFFICERS WIFE er en svært kunstnerisk ambisiøs film av Philip Gröning. Igjen er det nesten en forutsetning for at filmen skal virke at den får fortelle om sitt tema selv så ingen ting skal røpes her.

VIA CASTELLANA BANDIERA av Emma Dante er om to biler som møtes på en trang vei i en av Palermos smale gater. Ingen av damene vil rygge og gi plass til den andre. Der hvor Fleksnes gjør enestående humor av en liknende episode er Emma Dantes film mer bittersøt. Men dramaet og de ærlige menneskeportrettene er fulle av varme og humor.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s