Reisebrev fra Tromsø

Løpende kl. 08.57, litt for sen til forestillingen som begynner 09.00, skal jeg se den egyptiske filmen 678 KAIRO som har fått flyttet premieredato og plutselig er aktuell for Kosmorama igjen. Jeg kommer inn på kinoen noen minutter over og enda ett minutt før jeg får levert billetten og er på vei inn i salen. Den største, nesten som vår Liv Ullmann-sal. Det er smekkfullt. Jeg kryper ned til aller første rad, filmen er så vidt i gang. Kl. er 09.00 på morgenen, 418 stk har trommet seg sammen for å se en komplett, ukjent, egyptisk film!

Fra filmen 678 Kairo

Jeg glemmer de andre og konsentrere meg om filmen. Tre forskjellige kvinner opplever seksuell trakassering på forskjellige måter. Det er ikke veldig grovt, men sleipt, ufint og direkte nedverdigende. Spesielt for den muslimsk troende som beføles i trengselen på bussen, føles det ille. Historiene til de tre veves kunstnerisk nennsomt sammen og de begynner etter hvert å ta til motmæle. Filmen i sin ytterste konsekvens handler også om det tafatte og tabufisierte egyptiske samfunnet hvor problemet både er så stort og så kontroversielt at det dyttes under teppet for enhver pris. Skamfølelsen er så stor selv for offeret at familien deres mer eller mindre støter dem fra seg når de velger å stå fram. Jeg bruker ikke lang tid på å ta avgjørelsen om at også vi skal vise filmen, og den får meg til å tenke på en annen egyptisk film jeg så på festivalen i Abu Dhabi før jul.

ASMAA handler om en ung dame som har hiv-viruset. Det er så skambelagt at hun holder det skjult for familien. Vi får ikke engang vite hvordan hun har fått det, sannsynligvis ved et uhell, hun er ikke akkurat promiskuøs. Hun har ikke utviklet aids og fungerer normalt. Problemet hennes er at hun trenger en ny nyre. I utgangspunktet en rutineoperasjon, men når det oppdages på sykehuset at hun har hiv, stenges hun ute. Tabuet er for stort til at noen vil snakke om det, alle skyver henne og problemet hennes fra seg. Men hun vil komme til å dø om hun ikke får ny nyre – ingen bagatell.

I begge filmene tyr de unge kvinnene til media, innringingsprogrammer på TV. Grumset fra folkedypet blir synlig, men også temaet, kollektivet kan ikke lenger skyve problemet under teppet. Rent filmatisk er 678 KAIRO best, og ASMAA har stått på vår venteliste siden i høst. Sammen blir de veldig interessante som et bilde fra samtidens Egypt – et av de viktigste landene under den arabiske våren. 678 KAIRO trekker ASMAA inn på Kosmoramas program.

Fra filmen 678 Kairo

Filmen er over, sallyset kommer på og jeg må ærlig innrømme at nå er det plutselig tromsøværingene som imponerer meg mer enn filmen. Jeg hadde glemt hvor fullt det var, det vil jo ta en evighet å få tømt denne salen. Som programsjef vet jeg ikke om jeg bare skal kjenne på misunnelsen eller la meg inspirere. Jeg velger det siste – litt også fordi jeg føler at jeg har en liten aksje i Tromsøsuksessen som programsjef der i seks år tidlig på 2000-tallet.

Men la oss bli kollektivt inspirert, vi setter opp 678 KAIRO kl 09.00 torsdag morgen 22.mars i Liv Ullmannsalen – og vi skal fylle den!!!

Mobiliser, spre, motiver, be med venner og bekjente. I Kosmorama holder vi på med et prosjekt hvor vi skal by alle som ser film kl 09.00 en enkel frokost sammen med billetten. Jeg garanterer at 678 KAIRO er en fin film å starte dagen med. På vei ut av salen i Tromsø så jeg mange som tørket tårer, men det var ikke vonde tårer – det var tårer av medmenneskelighet – og det er en god måte å starte dagen på!

På lørdag kveld ble prisvinnerne offentliggjort og russeren med den vanskelige navnet Zvyagintsev stakk av med den gjeveste prisen – Auroraprisen – med filmen ELENA som vi allerede har spikret også i vårt nye hovedprogram Kosmorama New Directors Award. ELENA er russerens tredje film, og han har befestet sin posisjon som Russlands mest spennende regissør og er allerede i ferd med å bli et stort navn i den internasjonale filmverdenen. Akkurat slike regissører skal vårt nye konkurranseprogram være spekket med.

Fra filmen Elena

Den i utgangspunktet litt vanskelig filmen ELENA ble en av tromsøfestivalens best besøkte. I min tid der oppe ville det betydd ca. 1.000 solgte billetter, nå er det sikkert enda mer. Kosmorama er ikke der ennå, men igjen – la oss mobilisere – la oss vise at vi er like gode som tromsøværingene. Anbefal ELENA til venner og bekjente, det er en langsom og litt krevende film, men den gir så mye tilbake. I min omtale av filmen sier jeg at det på overflaten nesten ikke handler om noe som helst– det er nesten bare form / filmkunst, men når det kommer til stykket handler det dypt og inderlig om nesten alt. Medmenneskelighet, etikk, moral og hvor langt er vi villig til å gå for å støtte og forsvare våre egne. La oss mobilisere og ikke være fornøyd før over 500 personer har sett ELENA også på Kosmorama i mars.

Det får bli de to store inspirasjonsmålene etter årets Tromsøbesøk.

Fra filmen Elena

Full sal i Nova 1 på filmen 678 KAIRO kl 09.00 den 22. mars og ikke mindre enn 500 solgte billetter på ELENA.

Har vi en deal publikum?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s